Norske båtforeninger sliter med miljøkrav

Stavanger Motorbåtforening har en av Norges største småbåthavner med 1135 plasser. Stavanger Motorbåtforening har en av Norges største småbåthavner med 1135 plasser.

Hele 60 prosent av norske havner mangler avfallsplaner, i henhold til Miljødirektoratet. Myndighetene har satt en frist for å ha kravene på plass ved utgangen av 2019. – Økonomien gjør det vanskelig for mange, sier sjefen for Norges største småbåtforening.

EU sitt skipsavfallsdirektiv (direktiv 2000/59/EF) gir alle norske båthavner krav om å ha godkjente avfallsplaner, et direktiv som ble innlemmet i Norges EØS-avtale i 2010. Så sent som i 2016 ble imidlertid Norge dømt av EFTA-domstolen for manglende oppfølging og praktisering av regelverket. Miljøminister Ola Elvestuen (V) sa tidligere i år at målet er å ha godkjente avfallsplaner for alle havner i Norge innen utgangen av 2019 – dette til tross for at over halvparten av havnene mangler avfallsplaner i dag.

Forsøpling i forbindelse med båthold er et stadig økende miljøproblem, og per i dag er vi et godt stykke unna klima- og miljøministerens mål, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre.

– Hensikten med Skipsavfallsdirektivet er at tilpassede avfallsplaner skal legge til rette for effektive miljøtiltak, som skal hindre avfall i å komme på avveie. Det bør være et absolutt krav om at båthavner ikke skal forsøple eller slippe ut miljøgifter, og dette er noe kommunene må legge til rette for og Fylkesmannen følge opp, sier Myhre.

Fredrik Myhre i WWF (foto: WWF verdens naturfond)
Fredrik Myhre i WWF (foto: WWF verdens naturfond)

– Mange av de største båthavnene i Norge har godkjente avfallsplaner på plass allerede. Men av de nesten 6000 båthavnene vi har i Norge er det langt fra alle som har ”orden i sysakene”, og dette må endres, sier Myhre, som mener mer konkrete regler er veien å gå.

– Det som er bra med obligatoriske avfallsplaner er at man lettere kan følge opp miljøarbeidet i den enkelte havn, og at ingen dermed kan sluntre unna sine plikter. Men kravene i avfallsplanene er fortsatt for svake til å virkelig være gode nok for livet i havet, og fremover bør de utvides med mer spesifikke krav til miljøtiltak. Det er for eksempel ikke pålegg om å rydde opp på bunnen av de ulike havnebassengene, hvor vi vet det ligger mye farlig avfall som skader dyreliv og leveområder, sier Fredrik Myhre i WWF.

Bør rydde under vann

img_2230Daglig leder i Wee Marine, Åge Wee, ser at svært mange båthavner fortsatt ikke tar miljøutfordringene på alvor.

– Med tanke på alle som legger ned mye arbeid i å rydde opp miljøsynder i og ved havet, er det trist å se at så mange båtforeninger fortsatt mangler godkjente spyleplasser med oppsamlingskummer. Uten disse går giftig bunnstoff rett på havet, og dette ser vi ofte de dødelige konsekvensene av når vi dykker i havnebasseng, sier Åge Wee.

Åge Wee har i mange år ledet Norges største undervannsdugnad, Project Aware Smedasund. Han mener at store deler av miljøutfordringene ligger skjult under vannflaten.

– Vi har merket oss at det ligger enorme mengder avfall i og rundt båthavner i store deler av Norge, og mye av dette er giftig avfall. Vi er ikke helt i mål med miljøtiltakene før avfallsplanene inneholder opprydding av norske havnebasseng, noe det ikke foreligger direkte krav om i dag, avslutter Åge Wee, som er daglig leder i Wee Marine og styreleder i naturvernforeningen Hummerhuset.

Økonomi er utfordringen

Stavanger Motorbåt Forening drifter en av Norges største båthavner med over 1130 båtplasser. Daglig leder Gro Hamre forteller at båthavnen har grundige planer for oppfølging av miljøtiltak.

– Vi har brukt og bruker betydelige midler på miljø og sikkerhet, så som containere for ulikt avfall, samt mottak for batteri, spillolje og annet farlig avfall. For få år siden installerte vi to spylegraver for oppsamling av blant annet giftig bunnstoff. I tillegg har vi montert opp brannslukningsapparater, LED-pærer og redningsstiger i havna, forteller Hamre.

Midlene til miljøtiltakene får de av medlemmene, som betaler en årlig miljøavgift på kr. 100 pr breddemeter båtplass (indeksregulert). Bruk av miljømidlene må søkes om til et felles faglig råd og godkjennes av Stavanger Kommune.

Selv tror Hamre at det ikke står på vilje, men heller økonomi når det er snakk om manglende tilrettelegging for miljøtiltak i båthavnene.

– Det er kostbart å gjennomføre miljøtiltak, noe mange mindre båtforeninger sikkert kjenner på til daglig. Mange bruker innsamlede miljømidler kun for nedbetaling av langsiktige lån, slik at de skal kunne sette i verk viktige miljøtiltak. Mitt inntrykk er likevel at båtfolk med glede betaler en miljøavgift når de ser hva pengene går til, for dette er viktig arbeid. Vi merker gode resultater i avfallsplanene nedlagt, og vil fortsette denne utviklingen, avslutter Gro Hamre i Stavanger Motorbåt Forening.

Åge_WeeÅge Wee i Wee Marine, og styreleder i foreningen Hummerhuset.